Tonisk-klonisk krampeanfall

DEFINISJON

Et grand mal-anfall – også kjent som et generalisert tonisk-klonisk anfall – har tap av bevissthet og voldsomme muskelsammentrekninger. Det er den typen anfall de fleste ser for seg når de tenker på anfall generelt.

Grand mal-anfall er forårsaket av unormal elektrisk aktivitet i hele hjernen. Mesteparten av tiden er grand mal-anfall forårsaket av epilepsi. I noen tilfeller utløses imidlertid denne typen anfall av andre helseproblemer, som ekstremt lavt blodsukker, høy feber eller hjerneslag.

Mange mennesker som har et grand mal-anfall vil aldri få et nytt. Noen mennesker trenger imidlertid daglige anti-anfallsmedisiner for å kontrollere og forhindre fremtidige grand mal-anfall.

SYMPTOMER

Grand mal-anfall har to stadier:

• **Tonisk fase: * * bevissthetstap oppstår, og musklene trekker seg plutselig sammen og får personen til å falle ned. Denne fasen har en tendens til å vare omtrent 10 til 20 sekunder.
• Klonisk fase: Musklene går inn i rytmiske sammentrekninger, vekselvis bøyes og slapper av. Kramper varer vanligvis i mindre enn to minutter.

Følgende tegn og symptomer forekommer hos noen, men ikke alle mennesker med grand mal-anfall:

• Aura
• Skrik
• Tap av tarm- og blærekontroll

• Reagerer ikke etter kramper

• Tretthet

• Alvorlig hodepine

Når skal du oppsøke lege

Hvis du ser noen som har et anfall:

• Ring etter medisinsk hjelp
• Rull personen forsiktig over på den ene siden og legg noe mykt under hodet hans eller hennes
• Løsne stramme halsbånd
• Ikke putt noe i munnen
• Ikke prøv å holde personen tilbake
• Se etter et medisinsk varslingsarmbånd
• Legg merke til hvor lenge anfallet varer

Et grand mal-anfall som varer mer enn fem minutter, eller umiddelbart etterfulgt av et andre anfall, bør betraktes som en medisinsk nødsituasjon hos de fleste. Søk akutthjelp så raskt som mulig.

I tillegg, søk medisinsk råd for deg eller barnet ditt når antallet anfall som oppleves øker betydelig uten forklaring eller når nye tegn eller symptomer på anfall dukker opp.

FØRER TIL

Grand mal-anfall oppstår når den elektriske aktiviteten over hele overflaten av hjernen blir unormalt synkronisert. Hjernens nerveceller kommuniserer normalt med hverandre ved å sende elektriske og kjemiske signaler over synapsene som forbinder cellene.

Hos personer som har anfall, endres hjernens vanlige elektriske aktivitet. Nøyaktig hva som får endringene til å skje, er fortsatt ukjent i omtrent halvparten av tilfellene.

Imidlertid er grand mal-anfall noen ganger forårsaket av underliggende helseproblemer som skade eller infeksjon, medfødte eller utviklingsmessige abnormiteter, metabolske forstyrrelser og abstinenssyndromer.

RISIKOFAKTORER

Risikofaktorer for grand mal-anfall inkluderer:

• En familiehistorie med anfallsforstyrrelser
• Enhver skade på hjernen fra traumer, hjerneslag, tidligere infeksjon og andre årsaker
• Søvnmangel
• Medisinske problemer som påvirker elektrolyttbalansen
• Ulovlig narkotikabruk
• Stort alkoholbruk

KOMPLIKASJONER

Visse aktiviteter kan være farlige hvis du får et anfall mens du gjør dem. Aktiviteter inkluderer svømming, bading, bilkjøring eller bruk av annet utstyr. Kraften av et anfall eller fall som følge av et anfall kan forårsake skade.

Gjentatte anfall kan føre til endringer i hjernens funksjon og struktur. Alvoret av gjentatte anfall understreker behovet for kontroll med medisiner.

FORBEREDELSE TIL AVTALEN DIN

Du starter sannsynligvis med å oppsøke fastlegen din eller en allmennlege. Imidlertid vil du sannsynligvis bli henvist til en lege som spesialiserer seg på forstyrrelser i nervesystemet (nevrolog).

Det er godt å være forberedt på avtalen din. Her er litt informasjon som hjelper deg med å gjøre deg klar for avtalen din og vite hva du kan forvente av legen din.

TESTER OG DIAGNOSE

Legen din vil be om en detaljert beskrivelse av anfallet som er avgjørende for diagnosen. En nevrologisk undersøkelse kan utføres sammen med blodprøver og skanninger som EEG eller hjerneavbildning.

BEHANDLINGER OG RUSSIKKER

Behandling involverer vanligvis anti-anfallsmedisiner som kan variere basert på individuelle behov og responser. Det er viktig å følge legens instruksjoner angående medisinbruk og dosering.

LIVSSTIL OG HJEMMEDEL

Hvis du har en anfallsforstyrrelse, bruk et medisinsk armbånd med relevant informasjon i nødstilfeller.

MÅLING OG STØTTE

Anfall kan påvirke livet ditt selv etter at de er under kontroll. Det kan være nyttig å søke støtte fra grupper som Epilepsy Foundation som tilbyr råd og mestringsstrategier.

SPØRSMÅL

1. Hva er et annet navn for grand mal-anfall?

Generalisert tonisk-klonisk anfall.

2. Hva er noen symptomer som kan oppstå før et grand mal-anfall?

Aura.

3. Når bør du vurdere et grand mal-anfall som en medisinsk nødsituasjon?

Hvis det varer mer enn fem minutter eller umiddelbart etterfølges av et nytt anfall.

4. Hva er noen risikofaktorer for grand mal-anfall?

Familiehistorie med anfallsforstyrrelser, hjerneskader, søvnmangel, etc.

5. Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved å få anfall?

Skader som dislokasjoner, hodeskader, beinbrudd.

6. Hvordan kan gjentatte anfall påvirke hjernen?

De kan føre til endringer i hjernens funksjon og struktur.

7. Hvilke tester brukes ofte til å diagnostisere anfall?

Nevrologisk undersøkelse, blodprøver, EEG, hjerneavbildning.

8. Hva er typisk involvert i behandling av anfall?

Medisiner mot anfall.

9. Hvordan kan livsstilsendringer bidra til å håndtere anfall?

Bruk et medisinsk armbånd med relevant informasjon.

10. Hvor kan enkeltpersoner finne støtte for å takle anfall?

Organisasjoner som Epilepsy Foundation tilbyr støttegrupper og nettfora.