Hyperkolesterolemi

Hyperkolesterolemi, bedre kjent som høyt kolesterol, er en tilstand der du har for mye av et voksaktig fettstoff (kolesterol) i blodet. Kolesterol produseres naturlig av leveren, men vi får det også gjennom maten vi spiser. Selv om kroppen trenger noe kolesterol for å bygge celler og produsere hormoner, kan forhøyet kolesterol over tid føre til alvorlig kolesterol sykdom i form av hjerte- og karsykdommer.

Høyt kolesterol fører til fettavleiringer i blodårene (aterosklerose), noe som gjør det vanskeligere for blodet å strømme gjennom arteriene. Dette øker risikoen for brystsmerter, hjerteinfarkt og hjerneslag. Tilstanden kan enten være arvelig eller skyldes ugunstige livsstilsvalg.

Symptomer

Høyt kolesterol har vanligvis ingen symptomer i seg selv. Mange lever med ldl kolesterol høyt i årevis uten å vite om det. Den eneste måten å oppdage tilstanden på er gjennom en blodprøve. Derfor er regelmessig sjekk hos legen avgjørende, spesielt hvis du har andre risikofaktorer.

Når bør du kontakte lege?

Det anbefales å ta en baseline-test av kolesterolet når man er rundt 20 år. Deretter bør man følge opp med prøver hvert femte år dersom verdiene er gode. Hvis du har diabetes, høyt blodtrykk eller familiær opphopning av hjerte- og karsykdommer, kan det være nødvendig med hyppigere tester.

Årsaker og forløp

Kolesterol transporteres i blodet bundet til proteiner som kalles lipoproteiner. De viktigste typene er:

• LDL (Low-Density Lipoprotein): Ofte kalt det "dårlige" kolesterolet fordi det bidrar til opphopning av fett i årene.
• HDL (High-Density Lipoprotein): Det "gode" kolesterolet som frakter overflødig kolesterol tilbake til leveren for utskillelse.
• VLDL og triglyserider: Andre typer fettstoffer som også påvirker hjertehelsen.

Hvorvidt du har forhøyet kolesterol påvirkes av en kombinasjon av kosthold, fysisk aktivitetsnivå, vekt, alder og genetikk.

Risikofaktorer

Flere faktorer kan øke risikoen for usunne kolesterolnivåer:

• Dårlig kosthold: Spesielt inntak av mettet fett og transfett.
• Overvekt og fedме: Øker nivået av LDL og senker HDL.
• Mangel på mosjon: Regelmessig trening bidrar til å øke det gode kolesterolet (HDL).
• Røyking: Ødelegger veggene i blodårene og gjør dem mer mottakelige for fettavleiringer.
• Diabetes: Høyt blodsukker bidrar til høyere nivåer av farlige lipoproteiner.

Komplikasjoner

Dersom høyt kolesterol ikke behandles, kan det føre til aterosklerose (åreforkalkning). Dette er en prosess der plakk bygger seg opp i arterieveggene, noe som reduserer blodstrømmen og kan føre til:

• Brystsmerter (angina): Når hjertemuskelen ikke får nok oksygenrikt blod.
• Hjerteinfarkt: Hvis en del av plakket sprekker og danner en blodpropp som blokkerer blodstrømmen til hjertet.
• Hjerneslag: Hvis blodtilførselen til hjernen blir blokkert.

Forberedelser til legetimen

Før du skal ta en kolesteroltest (lipidprofil), bør du forberede deg:

1. Sjekk om du må faste før prøven (ofte 9-12 timer).
2. Skriv ned alle medisiner og kosttilskudd du bruker.
3. Noter om det er hjertesykdom eller høyt kolesterol i nær familie.

Tester og diagnose

En full lipidprofilmåling viser totalt kolesterol, LDL, HDL og triglyserider. Resultatene måles vanligvis i millimol per liter (mmol/L) i Norge. Legen vil vurdere dine tall i sammenheng med din totale risiko (alder, røyking, blodtrykk) for å avgjøre om det er behov for behandling.

Tolkning av resultatene

Målet med behandling er ofte å senke LDL-kolesterolet til et nivå som er trygt for akkurat deg. For en ellers frisk person er målet ofte under 3,0 mmol/L, mens de med kjent hjertesykdom eller diabetes har langt strengere målkrav. Vedvarende fokus på et sunt kosthold og aktivitet er hjørnesteinen i all behandling.