Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV)

DEFINISJON

Benign Paroksysmal Posisjonsvertigo (BPPV), på folkemunne kjent som krystallsyke, er en av de vanligste årsakene til perifer vestibulær svimmelhet. Tilstanden karakteriseres av plutselige og kortvarige anfall av rotasjonsfølelse (vertigo) som utløses av endringer i hodets stilling i forhold til tyngdekraften.

SYMPTOMER

Det kliniske bildet ved BPPV inkluderer vanligvis:

• Intens rotatorisk svimmelhet, som regel med varighet under ett minutt.
• En vedvarende følelse av ustøhet eller ubalanse mellom anfallene.
• Vegetative symptomer som kvalme og, i alvorlige tilfeller, oppkast.
• Posisjonell nystagmus (ufrivillige rytmiske øyebevegelser) synkront med svimmelhetsanfallet.

Når bør du oppsøke lege: Gjentatte episoder med stillingsbetinget svimmelhet som varer i mer enn noen få dager, krever spesialisert klinisk vurdering.

ÅRSAKER OG PATOGENESE

I de fleste tilfeller forblir den nøyaktige årsaken til BPPV ukjent (idiopatisk form). Likevel er følgende faktorer kjent:

• Hodeskader: Selv lette støt kan føre til at otolitter løsner.
• Sykdommer i det indre øret: Tidligere vestibularisnevritt, labyrintitt eller Menières sykdom.
• Aldersrelaterte endringer: Degenerasjon av makula i utriculus.

Patogenese: Grunnlaget for sykdommen er kanalolitiase — forflytning av mikroskopiske kalsiumkarbonatkrystaller (otolitter) fra forgården til en av buegangene (oftest bakre buegang). Ved hodebevegelser beveger disse partiklene seg på grunn av tyngdekraften, noe som fører til unormal strømning av endolymfen og stimulering av reseptorer. Hjernen tolker dette som et feilaktig signal om aktiv rotasjon.

RISIKOFAKTORER

Sykdommen manifesterer seg primært hos pasienter over 50 år, med høyere utbredelse blant kvinner. Historikk med hodeskader, osteoporose og tidligere otonevrologiske lidelser øker også den statistiske risikoen for å utvikle BPPV.

KOMPLIKASJONER

Selv om BPPV har et godartet forløp, øker den vestibulære forstyrrelsen risikoen for fall og skader betydelig (spesielt hos eldre pasienter). Det kan også føre til utvikling av angstlidelser, frykt for å bevege hodet og en vesentlig reduksjon i livskvalitet.

FORBEREDELSE TIL LEGETIMEN

For å optimalisere diagnostikken anbefales det at pasienten forbereder:

• En oversikt og detaljert beskrivelse av anfallene (utløsende bevegelser, nøyaktig varighet).
• Informasjon om tidligere hodeskader, infeksjoner eller øreoperasjoner.
• En fullstendig liste over alle medisiner som brukes.

DIAGNOSTIKK

Diagnosen baseres på en typisk sykehistorie og klinisk undersøkelse med spesialiserte posisjonstester. Gullstandarden for bakre buegang er Dix-Hallpikes manøver. For å objektivisere utløst nystagmus brukes:

• Elektronystagmografi (ENG) eller Videonystagmografi (VNG).

Supplerende undersøkelser (som MR-undersøkelse av hodet) brukes utelukkende ved differensialdiagnostikk for å utelukke sentrale årsaker (som svulster eller vaskulære forstyrrelser).

BEHANDLING

Den primære og mest effektive behandlingen for BPPV er bruk av reposisjonsmanøvrer. Dette er spesialiserte medisinske bevegelser (f.eks. Epleys, Semonts eller Lemperts manøver) som har som mål å flytte otolittene mekanisk ut av buegangene og tilbake til forgården ved hjelp av tyngdekraften.

Farmakologisk terapi påvirker ikke selve årsaken til sykdommen og bør kun brukes ved behov for midlertidig lindring av kraftige vegetative symptomer. Kirurgisk behandling er forbeholdt unntakstilfeller med vedvarende manglende effekt av konservativ terapi.

REHABILITERING OG LIVSSTIL

Etter utførelse av en reposisjonsmanøver anbefales pasienter å:

• Unngå brå hodebevegelser og ekstrem bøying av hodet bakover eller forover.
• Sette seg eller legge seg ned umiddelbart ved de første tegnene til svimmelhet for å unngå fall.
• Ved vedvarende ubalanse, følge råd om gjennomføring av rehabiliteringstrening nøye.